Om Fusionfestivalen I Tyskland

For to uker siden var jeg på Fusion festivalen i tyskland, rundt to timer unna Berlin. Denne festivalen har vært en av de mest påvirkende, overraskende og imponerende musikk og samfunnsopplevelser jeg har hatt i mitt liv. Derfor skal jeg ta meg litt tid til å forklare hva Fusion er, hvordan festivalen oppstådd og hvilken betydning den har i tysk sammfunnet og musikkmiljøet.

Helt siden jeg var på en sosialistik teltleir da jeg var seksten år gammel i Bolsena, Italia med en ungdommsforening som heter Die Falken og forstår seg som politisk og demokratisk utdanningsforening visste jeg om Fusion. For alle ledere og lit eldre folk som var med på teltleiren gikk også på Fusion festivalen og hadde på seg den ristrøde armbånden med raketten på som er logoen til festivalen.

Arrangementet finner sted på en gammel militærflyplass og arrangøren er en forening som kaller seg Kulturkosmos Müritz e.V., som ble funnet 1999 ut av kunstnere og kulturskaffende fra Hamburg, Berlin og Leipzig. Det som er spesiell med Fusion er at det ikke finnes noe reklame for det og helt siden 1997 ble større og større og folk kommer bare gjennom spredning mellom daglig tale. Billettene kan ikke kjøpes på vanlig vei men blir loddet ut. I år hadde festivalen syttitusen besøkere og i tillegg mange frivillige hjelpere som gjør saken mulig. Arrangørene legger brett på antikapitalistisk innstilling ovenfor kultur og ikke en profittorientert bruk av kunst. Utopiske muligheter ble diskutert og omsatt gjennom energien og ideene til mange deltakere. Tanken er at festivalen ikke gjelder fortjenester og prestige, men at folk få oppleve musikk, kunst og felleskap på en direkte, menneskelige måte. Ingen presse, ingen politi og ingen reklame på området.

Det tok tre år til foreningen fikk lov til å kjøpe området etter mange diskusjoner med regionens beboerne og naboene til flyplassen. De ble diskutert hvordan stedet kan bli brukt sånn at alle har glede med det. Derfor finnes på flyplassen Lärz ikke bare Fusionfestivalen men også en teater og performancefestival alle to år i september og masse arrangementer under året for regionens ungdom og beboere som politiske camps, kunst og teateruker for ungdommer, kinokveld, utstillinger, konserter osv.

Med denne bakgrunnen har fusionfestivalen en helt annen konsept og gjennomføring en vanlige musikkfestivaler og har blitt til den etterspurteste i Tyskland og internasjonal. I fem dager med masse forsjkellig musikk fra techno, disco og psytrance til dark wave, indierock, hip hop, rap og eksperimentelle prosjekter finnes masse å oppdage. Ikke bare musikalisk for det finnes også workshops som non verbal speeddating, til stagediving, filosofiske diskusjonsportal om foucault og feminisme, klimapolitiske innehold, eye contact experience, meditasjon, dans, yoga og mange andre. Utover var der en utrolig matutvalg, alt vegetarisk og ingenting som koster mer enn fem euro. Det som imponerte meg var fellesskapsfølelsen og at det virket som om alle bor sammen i en stor utopisk by full av folk som vet hvordan man ha det gøy uten å miste ansvar, takt og instilling.

Den første musikkhøydepunkten min var Kate Tempest som spilte på en av de store scener med dekorasjon som en japanisk by med regn ut av blå lys og justerte hytter. Hun er en britisk sanger, som lager poetisk og politisk språksang i rapstilen. Veldig berorende, ekte og energigivende, litt trist og når hun synger om rassisme og verdens urettferigheter på en måte at man føler aktivisten våkne inni seg. Hun lager en intim og kostbar stemning som man ikke kan trekke seg tilbake fra. Det var så mange i publikumet og så mye av det hun sier er så viktig og universelt at det måtte bare bli høydepunkt. Let Them Eat Chaos er favorittalbumet!

Den andre høydepunkten var Sarah Farina fra Berlin, som spilte søndagmorgenen klokka seks til åtte og lagde en uforglemmelig stemning med blandingen av bass, jungle, dub og hip hop. Fun fact, hun er en av de sjeldne djer som ikke konsumerer noen alkohol eller narkotika. Vittig nok at jeg også var edru når hun spilte og aldri danset så bra før!

Det var selvfølgelig masse andre gode musikere på Fusion, som Dj Tennis, Sea Moya, Desaster og så videre. Men det som var ved siden av musikken mest imporende for meg var stemningen som ga følelsen av felleskap, utopi og ansvalig gøy. Hadde virkelig ikke trodd at en festival skulle klare å gi meg så mye inspirasjon og klarhet for mitt liv. Den minnet meg om hvordan jeg vil leve og at det er så viktig for meg å være nær til mennesker, å engagere meg politisk og ha det gøy med virkelig god musikk i naturen. Takk for det, anbefales!